Muntlig eksamen · HIS1011

Eksamensoppgaver historie påbygg

Muntlig eksamen i historie påbygg er lokalt gitt, og oppgavene publiseres ikke av Udir. Her finner du eksempeloppgaver gruppert etter tema, med sensorspørsmål og karaktertips – basert på oppgaver elever har møtt de siste årene.

Historie påbygg

Eksamensbanken

3 åpne oppgaver23 i kurset

Åpne oppgaver med modellsvar

3 oppgaver

Industrialisering og nasjonalisme

Den industrielle revolusjon

«Forklar og drøft årsakene til den industrielle revolusjon. Gjør også kort rede for noen hovedtrekk i den andre industrielle revolusjon i siste halvdel av 1800-tallet.»

KM2KM13

Typiske oppfølgingsspørsmål som sensor kan stille

  • «Hva var forskjellen på den første og den andre industrielle revolusjon?»
  • «Hvordan påvirket industrialiseringen Norge?»
  • «Hvilke sosiale konsekvenser fikk industrialiseringen for arbeiderklassen?»
  • «Kunne industrialiseringen skjedd uten kolonihandelen?»

Kompetansemål (LK20 HIS01-03, påbygging)

  • KM2drøfte i hvilken grad utviklingen i ulike perioder har vært preget av brudd eller kontinuitet, og vurdere hva som gjør en hendelse i fortiden betydningsfull
  • KM13reflektere over hvordan teknologiske omveltninger fra den industrielle revolusjonen til i dag har endret menneskers liv og formet forventninger til framtiden
Karaktertips for kapitlet: fra 3 til 6

Gjelder hele kapitlet «Industrialisering og nasjonalisme», ikke bare denne oppgaven.

Karakter 3–4

  • Gjengir årsaker og konsekvenser, men uten å koble dem konkret sammen
  • Husker noen sentrale årstall (1760, 1871, 1884, 1905), men ikke alltid sammenhengen
  • Forklarer industrialiseringen som «maskiner kom», imperialismen som «de tok land»
  • Bruker fagbegreper, men ofte upresist (blander første og andre industrielle revolusjon)
  • Lite refleksjon over de koloniserte sitt perspektiv eller hvem som ble ekskludert

Karakter 5

  • Kobler industrialisering → imperialisme → demokrati: råvarebehov drev imperialismen; arbeiderklassen drev kampen for stemmerett
  • Bruker fagbegreper som urbanisering, sosialdarwinisme, parlamentarisme, motkulturer riktig
  • Skiller første og andre industrielle revolusjon presist (damp/kull/tekstil vs. stål/elektrisitet/kjemi)
  • Gir konkrete eksempler: Manchester, Berlinkonferansen, Kong Leopold, parlamentarismen 1884
  • Drøfter flere sider, men begrenset historiografisk refleksjon

Karakter 6

  • Drøfter industrialiseringen fra arbeiderens vs. fabrikkeierens perspektiv
  • Reflekterer over eurosentrisme i imperialismehistorien – nesten alle kilder er europeiske
  • Trekker linjer fra 1800-tallet til 2026: klimakrise, postkolonial debatt, samiske rettigheter
  • Viser at norsk demokratisering ble drevet fra bunn – motkulturer + fagbevegelse, ikke bare elitene
  • Reflekterer over hvem som fortsatt ekskluderes fra demokratiet – utlendinger, ungdom under 18, samer historisk
  • Forstår at imperialismen og industrialiseringen er to sider av samme sak: behovet for råvarer og markeder
Se komplett modellsvar

Innledning

Den industrielle revolusjon er overgangen fra bondesamfunn til industrisamfunn – den dypeste samfunnsendringen siden jordbruksrevolusjonen for 10 000 år siden. Den startet i Storbritannia rundt 1760 og spredte seg utover på 1800-tallet i to bølger: første fase (1760–1840) drevet av damp, kull og tekstil, og andre fase (1850–1914) drevet av stål, elektrisitet, kjemi og samlebånd. Jeg vil først forklare hvorfor England var først ute, så drøfte hovedtrekkene i andre fase, og avslutte med å vurdere de sosiale konsekvensene.

Årsaker – hvorfor England først

Fem faktorer falt sammen i Storbritannia. Jordbruksrevolusjonen (inngjerdinger, Jethro Tulls såmaskin) ga matoverskudd og frigjorde arbeidskraft til byene. Kull og jern lå tett ved hverandre – råstoffene som drev dampmaskinene og bygde maskinene. Kapital fra kolonihandel og slavehandel var tilgjengelig for investering – London var verdens finanssentrum. Politisk stabilitet etter den ærerike revolusjon (1689) gjorde at investorer turte å satse langsiktig. Og tekstilindustrien ble motoren: Spinning Jenny (1764), Watts forbedrede dampmaskin (1769) og mekanisk vevstol forvandlet bomullsproduksjonen til massindustri.

Drøfting – teknologi eller sosiale forhold?

Det er fristende å gi Watts dampmaskin æren, men dampmaskinen alene ville ikke vært nok. Uten matoverskuddet fra jordbruksrevolusjonen hadde det ikke vært arbeidskraft til fabrikkene; uten kapitalen fra koloniene hadde ingen kunnet kjøpe maskinene; uten et utviklet hjemmemarked hadde produktene ikke hatt avtakere. Sagt på en annen måte: teknologien trengte sosiale forutsetninger. Det er her toppkarakteren ligger – i å se sammenhengen, ikke bare ramse opp oppfinnelser.

Andre industrielle revolusjon (1850–1914)

Mens første fase var damp/kull/tekstil i England, var andre fase noe nytt: stål, elektrisitet, kjemi og olje. Bessemer-prosessen (1856) gjorde stål billig nok til jernbaner, broer og skyskrapere. Edisons glødelampe (1879) elektrifiserte byene. Henry Fords samlebånd (1913) gjorde T-Forden til verdens første masseproduserte bil. Tyskland og USA tok igjen og passerte Storbritannia – Tyskland gjennom forsknings- og kjemisk industri etter samlingen i 1871, USA gjennom enorme råvarer, stort hjemmemarked og masseinnvandring som arbeidskraft. Andre fase skapte det moderne forbrukersamfunnet.

Sosiale konsekvenser

Industrialiseringen skapte to nye klasser: industriborgerskapet (fabrikkeierne) og arbeiderklassen (fabrikkarbeiderne). Forholdene var brutale: 12–16 timers arbeidsdager, barnearbeid fra 5-årsalderen, ingen sykefravær, ingen pensjon. Manchester ble fordoblet på 30 år uten kloakk eller rent vann – cholera-epidemier herjet. Som motreaksjon vokste fagforeninger og sosialismen frem. Karl Marx publiserte Det kommunistiske manifest i 1848 – en analyse som skulle forme hele 1900-tallet.

Konklusjon

Den industrielle revolusjon var ikke en enkelt hendelse, men en kombinasjon av teknologiske, økonomiske, sosiale og politiske forutsetninger som først falt sammen i England. Andre fase forskjøv tyngdepunktet til Tyskland og USA og skapte det moderne forbrukersamfunnet. Konsekvensene er sammensatte: enorm velstandsøkning på lang sikt – men enorm fattigdom, forurensning og imperialisme på kort sikt. Det viktigste å huske er at industrialiseringen verken var en uunngåelig fremgang eller en katastrofe, men en grunnleggende omstrukturering av samfunnet som fortsatt former oss – fra klimakrise til arbeidsliv.

Mellomkrigstiden

Nazismens fremvekst i Tyskland

«Gjør rede for nazismens fremvekst i Tyskland og drøft hvilke faktorer som muliggjorde Hitlers maktovertakelse. Vurder hvilken rolle propaganda, demokratiets svakheter og den økonomiske krisen spilte.»

KM12KM18

Typiske oppfølgingsspørsmål som sensor kan stille

  • «Fortell mer om Hitler som person og politiker.»
  • «Hvilken rolle spilte propagandaen for nazistenes suksess?»
  • «Kunne Weimarrepublikkens demokrati ha overlevd?»

Kompetansemål (LK20 HIS01-03, påbygging)

  • KM12gjøre rede for tanker og ideologier som har ligget til grunn for politiske omveltninger fra opplysningstiden til i dag og vurdere betydningen av disse for utviklingen av det moderne demokratiet
  • KM18reflektere over hvordan ideologier og tankesett på 1900-tallet og fram til i dag har bidratt til undertrykkelse, terror og folkemord som holocaust
Karaktertips for kapitlet: fra 3 til 6

Gjelder hele kapitlet «Mellomkrigstiden», ikke bare denne oppgaven.

Karakter 3–4

  • Gjengir kjennetegn på nazisme/fascisme og noen årsaker, men uten å koble dem konkret sammen
  • Husker noen sentrale årstall (1929, 1933, 1938, 1939), men ikke alltid sammenhengen
  • Forklarer Hitlers maktovertakelse som «han var karismatisk» uten å vise strukturer
  • Bruker fagbegreper, men ofte upresist (blander fascisme og nazisme)
  • Lite refleksjon over hvordan depresjonen påvirket politisk radikalisering

Karakter 5

  • Kobler Versailles → depresjon → nazismens vekst → 2vk
  • Bruker fagbegreper som Lebensraum, Gleichschaltung, appeasement, paripolitikk riktig
  • Sammenligner fascisme og kommunisme nyansert (likheter og forskjeller)
  • Gir konkrete eksempler: Wall Street 1929, NSDAPs 230 mandater, München 1938
  • Drøfter flere sider, men begrenset historiografisk refleksjon

Karakter 6

  • Drøfter Hannah Arendts totalitarismeteori og dens kritikere – er fascisme/kommunisme samme sak?
  • Reflekterer over kildekritikk: Riefenstahl-propaganda, sovjetiske kilder, vinnernes historiefortelling
  • Trekker linjer fra 1933 til i dag: hvordan demokratier kan velges bort i kriser
  • Drøfter appeasement-politikken nyansert – feigt eller forståelig?
  • Viser at depresjonen var katalysatoren, ikke alene årsaken, til fascismens seier
  • Drøfter ansvarsfordelingen for nazismen: Hitler, eliten, Versailles, depresjonen, demokratiets svakheter
Se komplett modellsvar

Innledning

Den 30. januar 1933 ble Adolf Hitler utnevnt til rikskansler i Tyskland – fullt lovlig. Innen et halvt år var Weimarrepublikkens demokrati avskaffet, og innen tolv år lå Europa i ruiner og seks millioner jøder var myrdet. Hvordan kunne et velfungerende demokrati velge bort sitt eget demokrati? Jeg vil gjennomgå nazismens fremvekst, drøfte fire avgjørende faktorer (Versailles, økonomi, propaganda, demokratiets svakheter), og avslutte med å vurdere hvem som har skylden.

Bakgrunn – Weimarrepublikken og nazismens ideologi

Weimarrepublikken (1919–1933) var et demokrati født i nederlag. Den ble belastet med Versailles' krigsskyld og 138 milliarder gullmark i erstatning. Hyperinflasjonen i 1923 gjorde at prisen på et brød i løpet av året steg fra rundt 250 mark til milliarder. Hitler, en østerriksk maler og frivillig i 1vk, skrev Mein Kampf i fengsel etter et mislykket München-kupp i 1923. Boken etablerer ideologien: arisk rasehegemoni, antisemittisme, antikommunisme og Lebensraum i øst på bekostning av slaver. NSDAP – Nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti – kombinerte dette med nasjonalisme, voldsforherligelse og en sterk fører.

Faktor 1 – Versailles og dolkestøtlegenden

Versaillestraktaten skapte en permanent ydmykelse av Tyskland. Dolkestøtlegenden – Hitlers løgn om at Tyskland aldri ble militært slått, men «dolket i ryggen» av demokrater og jøder – ble nazismens viktigste propagandanummer. Hitler lovet å rive Versailles i stykker – det appellerte til nasjonal stolthet i en knust nasjon.

Faktor 2 – Den økonomiske krisen

Børskrakket 1929 traff Tyskland hardest av alle land. USA krevde inn lånene fra Dawes-planen, og arbeidsledigheten nådde 6 millioner i 1932. Det er denne massearbeidsledigheten som forklarer NSDAPs eksplosjonsvekst: fra 12 mandater i 1928 til 230 mandater i juli 1932 – fra utkant til største parti. Sammenhengen mellom depresjon og fascismens fremvekst er direkte og sterk.

Faktor 3 – Propaganda og Goebbels

Joseph Goebbels organiserte massemøter (Nürnberg), fakkeltog, radiosendinger («folkemottakeren» ble subsidiert), og film (Riefenstahls «Viljens triumf» 1935). Symbolikk: hakekorset, Heil Hitler-hilsen, Hitlerjugend-uniformer. Nazistene utnyttet de nye mediene – radio og film – bedre enn alle andre partier. Hitler selv var en ekstremt karismatisk taler som spilte på frykt, ydmykelse og syndebukker.

Faktor 4 – Demokratiets svakheter

Weimar-grunnlovens paragraf 48 ga presidenten rett til å regjere ved nødforordninger – Hindenburg brukte den hyppig fra 1930. Den politiske midten kollapset; kommunister og nazister bekjempet hverandre på gata. Eliten gambler: konservative som von Papen trodde de kunne «temme» Hitler ved å gjøre ham til kansler. 30. januar 1933 utnevnte Hindenburg ham. Innen et år: Riksdagsbrannen (27. feb.) → nødforordninger → Fullmaktsloven (mars) → diktatorisk makt → alle partier forbys → Gleichschaltung.

Drøfting – hvem har skylden?

Hitler personlig? Ekstremt manipulativ, men hadde ikke kommet noensteds uten omstendighetene. Demokratiets svakheter? Weimar-grunnloven og mangel på demokratisk kultur. Versailles? Skapte permanent ydmykelse og økonomisk krise. Den store depresjonen? Uten 1929 – sannsynligvis ingen Hitler i 1933. Eliten? Hindenburg, von Papen og industrieierne som trodde de kunne kontrollere Hitler. På toppkarakter: vis at det var kombinasjonen som var dødelig – strukturelle faktorer (krise, Versailles, svak grunnlov) + personlige faktorer (Hitler, Goebbels, propaganda) + politisk feilberegning (eliten).

Konklusjon

Nazismens fremvekst var ikke uunngåelig, men den var sannsynlig gitt det knusende samspillet mellom Versailles-ydmykelse, økonomisk katastrofe, demokratiets svakhet og Hitlers personlige talent for propaganda. Lærdommen er ubehagelig: demokratier kan velges bort av sine egne velgere når krisene blir store nok. Det er en lærdom som er like relevant i 2026 som den var i 1933.

Etterkrigstiden

Den kalde krigen

«Gjør rede for årsaker til den kalde krigen og sentrale hendelser i perioden 1945–1991, med særlig vekt på hendelser rundt 1950. Drøft hvilke konsekvenser den kalde krigen fikk for mennesker og samfunn – også i Norge.»

KM16

Typiske oppfølgingsspørsmål som sensor kan stille

  • «Hva var nærmest å utløse en tredje verdenskrig – Koreakrigen, Berlinblokaden eller Cubakrisen?»
  • «Hva skjedde rundt 1950 (Korea), og hvilken effekt hadde dette?»
  • «Hvordan påvirket den kalde krigen Norge?»

Kompetansemål (LK20 HIS01-03, påbygging)

  • KM16beskrive bakgrunnen for verdenskrigene og et utvalg andre sentrale kriger eller konflikter på 1900-tallet og reflektere over om fredsslutningene bidro til å skape fred og forsoning
Karaktertips for kapitlet: fra 3 til 6

Gjelder hele kapitlet «Etterkrigstiden», ikke bare denne oppgaven.

Karakter 3–4

  • Gjengir hovedhendelser kronologisk (1945, 1949, 1962, 1989) uten å koble dem til årsaker og virkninger
  • Nevner velferdsstaten, men forklarer den ikke – «vi har gratis skole og helse»
  • Husker at Norge ble med i NATO, men forklarer ikke baseerklæringen eller hvorfor
  • Bruker fagbegreper upresist (blander Marshallhjelpen og folketrygden, NATO og EU)
  • Liten refleksjon over årsaker til den kalde krigen – «Stalin var ond» som hovedforklaring

Karakter 5

  • Kobler 2vk → Jalta → Marshallhjelpen → NATO → kald krig → Sovjets fall i en sammenhengende fortelling
  • Bruker fagbegreper som containment, terrorbalanse (MAD), folketrygd, baseerklæring, EØS, glasnost/perestrojka riktig
  • Forklarer Cubakrisen som kald krigs farligste øyeblikk og begrunner hvorfor
  • Gir konkrete norske eksempler: Gerhardsen, Marshallhjelp, Trygve Lie, Treholt, Ekofisk 1969, EØS 1994
  • Drøfter velferdsstaten og demokratiutvikling med flere konkrete eksempler (folketrygden, parlamentarismen, kvinnestemmerett 1913)

Karakter 6

  • Drøfter den kalde krigen fra det globale sør-perspektivet – Korea, Vietnam, Afghanistan kostet millioner liv mens vesten levde i fred
  • Reflekterer over velferdsstatens bærekraft i møte med eldrebølge, klimakrise og innvandring – er modellen utdatert eller bare under press?
  • Trekker linjer fra Cubakrisen 1962 til Ukraina 2022 – Finland (2023) og Sverige (2024) inn i NATO viser at stormaktsrivaliseringen lever videre
  • Drøfter kildekritikk: Pravda vs. CIA-finansierte aviser, Putins historieskriving om NATO-utvidelsen, Gerhardsen-memoarenes selvrettferdighet
  • Reflekterer over at Norges nei til EU 1972/1994 er paradoksalt – vi er tett knyttet til EU gjennom EØS uten stemmerett («faxdemokrati»)
  • Bruker historiografi: var 1884 (parlamentarismen), 1913 (kvinnestemmerett) eller 1945 (gjenetablert demokrati) viktigst – og hvorfor
Se komplett modellsvar

Innledning

I 46 år, fra 1945 til 1991, levde verden i skyggen av en konflikt som aldri ble en krig – men som likevel formet politikk, økonomi, kultur og hverdagsliv på alle kontinenter. Den kalde krigen handlet om hvilket samfunnssystem som skulle dominere det 20. århundre. Jeg vil først forklare årsakene, deretter gå gjennom de sentrale hendelsene med vekt på rundt 1950, og avslutte med å drøfte konsekvensene – også for Norge.

Årsaker

Tre forhold lå til grunn. (1) To uforenlige systemer: USA representerte liberalt demokrati og kapitalisme; Sovjet representerte ettpartistat og planøkonomi – begge mente deres modell var rett for hele verden. (2) Brutt tillit: På Jalta-konferansen i februar 1945 lovet Stalin frie valg i Øst-Europa, men brøt løftet – Polen, Romania, Bulgaria og Ungarn ble kommunistiske. (3) Maktvakuum: Tyskland og Japan var knust, Storbritannia og Frankrike svekket – bare USA og Sovjet sto igjen som supermakter. Trumandoktrinen 1947 og strategien containment (Kennan) ble formelt startskudd. Marshallhjelpen var den økonomiske armen – Sovjet avslo, og Europa ble delt.

Hendelser rundt 1950 – krigens kritiske år

Berlin-blokaden 1948–49 var den første kraftige konfrontasjonen. Stalin blokkerte Vest-Berlin etter at vestmaktene innførte D-marken. USA og Storbritannia svarte med luftbroen – fly landet i Vest-Berlin med få minutters mellomrom, døgnet rundt, og over 2 millioner tonn varer ble fraktet inn. Stalin ga opp i mai 1949. Tyskland ble formelt delt i BRD (vest) og DDR (øst). Samme år ble NATO opprettet – Norge medlem fra start.

Koreakrigen 1950–53

Koreakrigen var den første «hete» konflikten. Nord-Korea (sovjetstøttet) angrep Sør-Korea (USA-støttet). FN – under USAs ledelse – grep inn. ~3 millioner døde. Korea forblir delt i dag. Krigen viste at den kalde krigen ville utkjempes som stedfortrederkriger i den tredje verden – Vietnam og Afghanistan ble senere eksempler.

Cubakrisen 1962 – verden 13 dager fra atomkrig

Sovjet plasserte atomraketter på Cuba, ~150 km fra USA. Kennedy svarte med sjøblokade. Forlik: Sovjet trakk rakettene mot at USA fjernet sine i Tyrkia. Aldri har verden vært nærmere en tredje verdenskrig. Berlinmuren bygget året før (1961) ble symbolet på delingen – 3 millioner øst-tyskere hadde flyktet vestover.

Slutten 1985–91

Mikhail Gorbatsjov tok over 1985 og lanserte glasnost (åpenhet) og perestrojka (omstrukturering). Reformene utløste krefter han ikke kunne kontrollere. 9. november 1989 falt Berlinmuren nesten ved et uhell – etter en misforstått pressemelding. Tyskland gjenforent 1990. 1991 ble Sovjetunionen oppløst – 15 nye stater.

Konsekvenser for Norge

Norge forlot nøytralitetspolitikken – inn i FN 1945 (Trygve Lie generalsekretær) og NATO 1949. Samtidig ga Norge baseerklæringen: ingen utenlandske baser i fredstid (og fra 1957 heller ingen atomvåpen) – en balansegang mot grenseboeren Sovjet. Treholt-saken 1985 viste at den kalde krigen også foregikk innenlands – Arne Treholt fikk 20 år for spionasje for Sovjet. Forsvarsbudsjettene var enorme, beredskapen høy.

Drøfting – globale konsekvenser

På den ene siden hindret terrorbalansen (MAD) en tredje verdenskrig – paradoksalt nok ga atomvåpnene fred mellom supermaktene. På den andre siden betalte vanlige folk i det globale sør prisen: ~3 millioner i Korea, ~2 millioner i Vietnam, krigene i Latin-Amerika og Afrika. På toppkarakter: erkjenn at den kalde krigen aldri var «kald» for de som levde i stedfortrederkrigene.

Konklusjon

Den kalde krigen var et sammenstøt av to verdensbilder. Hendelsene rundt 1950 – Berlin-blokaden, NATO, Korea – etablerte mønsteret som varte i 40 år. Selv om muren falt i 1989, lever stormaktsrivaliseringen videre i nye former: angrepet på Ukraina 2022, Finland inn i NATO 2023 og Sverige 2024. Logikken er gjenkjennelig – geopolitikk forsvant ikke da Sovjet falt.

Antikken

3 oppgaver i kurset

Middelalder og vikingtid

2 oppgaver i kurset

Tidlig moderne tid

3 oppgaver i kurset

Opplysningstid og revolusjoner

3 oppgaver i kurset

Industrialisering og nasjonalisme

2 oppgaver i kurset

Første verdenskrig og revolusjon

3 oppgaver i kurset

Mellomkrigstiden

2 oppgaver i kurset

Andre verdenskrig

3 oppgaver i kurset

Etterkrigstiden

2 oppgaver i kurset

Kompetansemål (LK20 HIS01-03, påbygging)

Læreplanen i historie hos Udir →

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  1. KM1reflektere over hvordan fortiden former oss som mennesker, og hvordan våre fortolkninger av fortiden er preget av nåtidsforståelse og forventninger til framtiden
  2. KM2drøfte i hvilken grad utviklingen i ulike perioder har vært preget av brudd eller kontinuitet, og vurdere hva som gjør en hendelse i fortiden betydningsfull
  3. KM3reflektere over hvordan fortiden brukes i lokalmiljøet og av ulike aktører, og drøfte hensikten med denne historiebruken
  4. KM4utforske fortiden ved å formulere problemstillinger, finne, vurdere og bruke ulikt materiale og presentere egne slutninger
  5. KM5utforske en historisk person og diskutere hans eller hennes tenkning, handlingsrom og valg i lys av samtiden han eller hun levde i
  6. KM6sammenligne ulike framstillinger av en hendelse og reflektere over at historiske framstillinger preges av opphavspersonens ståsted og kontekst
  7. KM7gjøre rede for viktige endringer i hvordan mennesker har skaffet seg mat og brukt naturressurser, og vurdere betydningen av dette for mennesker og et bærekraftig samfunn
  8. KM8presentere viktige demografiske endringer og vurdere årsakene til disse endringene og virkninger av dem for mennesker og samfunn
  9. KM9gjøre rede for hvordan handel og økonomiske systemer har påvirket maktforhold og menneskers liv
  10. KM10beskrive samfunnsendringer fra antikken til tidlig nytid og vurdere betydningen for fordeling og legitimering av makt og menneskers muligheter til demokratisk deltakelse
  11. KM11beskrive religionens plass i samfunnet fra middelalderen til vår tid, og vurdere hvilken betydning den har hatt for hvordan mennesker har oppfattet seg selv og andre
  12. KM12gjøre rede for tanker og ideologier som har ligget til grunn for politiske omveltninger fra opplysningstiden til i dag og vurdere betydningen av disse for utviklingen av det moderne demokratiet
  13. KM13reflektere over hvordan teknologiske omveltninger fra den industrielle revolusjonen til i dag har endret menneskers liv og formet forventninger til framtiden
  14. KM14gjøre rede for årsaker til at mennesker har migrert, og diskutere kulturmøtene sett fra ulike perspektiver
  15. KM15gjøre rede for årsaker til at kolonimakter underla seg landområder, og vurdere hvilke konsekvenser dette fikk
  16. KM16beskrive bakgrunnen for verdenskrigene og et utvalg andre sentrale kriger eller konflikter på 1900-tallet og reflektere over om fredsslutningene bidro til å skape fred og forsoning
  17. KM17utforske en persons handlingsrom og valgmuligheter i en konfliktsituasjon og vurdere konsekvenser av valgene personen har tatt
  18. KM18reflektere over hvordan ideologier og tankesett på 1900-tallet og fram til i dag har bidratt til undertrykkelse, terror og folkemord som holocaust
  19. KM19analysere hvordan framstillinger av fortiden har blitt brukt i Norge for å skape nasjonal identitet og drøfte hvilke virkninger dette har hatt for ulike grupper
  20. KM20utforske hvordan mennesker har arbeidet for myndiggjøring og frigjøring i norsk og samisk historie, og gjøre rede for hvordan de samtidig har bidratt til utviklingen av demokratiet
  21. KM21gjøre rede for velferdsutviklingen i Norge på 1900-tallet og drøfte konsekvenser for menneskers liv

Historie påbygg med EksamenAI

Se kurset i historie påbygg

Slik foregår eksamen

  • Muntlig eksamen i historie varer inntil 30 minutter og gjennomføres med eksaminator og sensor.
  • Du får minst 30 minutters forberedelsestid. Fylkeskommunen kan gi lengre tid – sjekk informasjonen fra fylket du er oppmeldt i, inkludert hvilke hjelpemidler du kan bruke.
  • I den faglige samtalen kan du få oppfølgingsspørsmål om flere deler av faget. Du blir vurdert på fagkunnskap, bruk av fagbegreper og evnen til å se årsaker, konsekvenser og sammenhenger.

Eksamensoppgaver i andre muntlige fag

Guider og verktøy

Vanlige spørsmål

Er dette offisielle oppgavesett fra Udir?

Nei. Muntlige eksamensoppgaver i historie lages lokalt. Her finner du typiske øvingsoppgaver og modellsvar fra historiekurset, ikke nasjonale eksamenssett.

Hvilke oppgaver er åpne?

Du kan lese tre oppgaver med modellsvar: den industrielle revolusjon, nazismens fremvekst i Tyskland og den kalde krigen. Resten vises som låste overskrifter.

Hvor lang forberedelsestid får jeg?

Du får minst 30 minutters forberedelsestid. Fylkeskommunen kan gi lengre tid, så sjekk informasjonen fra fylket du er oppmeldt i.

Hva viser karaktertipsene?

Karaktertipsene viser kjennetegn ved besvarelser på karakter 3–4, 5 og 6. De ligger under hver åpne oppgave, før modellsvaret.