Eksamensoppgaver geografi vg1

Indre krefter skyldes bevegelser i jordas indre, særlig platedrift. Jordskorpa er delt inn i litosfæreplater som beveger seg noen centimeter i året oppå den seige astenosfæren. Når platene beveger seg, dannes ulike landformer.

Ved divergerende plategrenser beveger platene seg fra hverandre. Da strømmer magma opp og størkner, og det dannes midthavsrygger, som den midtatlantiske ryggen. På kontinenter kan dette skape riftdaler, som Oslofeltet. Island er et godt eksempel fordi landet både ligger på en midthavsrygg og over et hotspot.

Ved konvergerende plategrenser beveger platene seg mot hverandre. Når en havbunnsplate møter et kontinent, presses havbunnsplaten ned i mantelen og danner dyphavsgroper og vulkanske fjellkjeder, som Andesfjellene. Når to kontinenter kolliderer, foldes berggrunnen og danner fjellkjeder uten vulkaner, som Himalaya.

Ved transforme plategrenser glir platene sidelengs forbi hverandre. Dette fører ikke til vulkaner, men sterke jordskjelv, som langs San Andreas-forkastningen i California.

Jordskjelv oppstår når spenninger som har bygd seg opp mellom jordskorpeplater, plutselig utløses. Platene beveger seg ikke jevnt, men i rykk og napp. Når bergartene gir etter, forskyves platene brått, og energi frigjøres i form av seismiske bølger.

Jordskjelvet starter i hyposenteret, som ligger nede i jordskorpa. Punktet rett over på jordoverflaten kalles episenteret, og det er ofte her skadene blir størst. Styrken på jordskjelv måles i momentmagnitude, som er en logaritmisk skala der hvert trinn betyr mye mer energi. Grunne jordskjelv gir som regel størst skade.

En tsunami kan oppstå når et kraftig undersjøisk jordskjelv fører til at havbunnen forskyves. På dypt vann er bølgen lav og vanskelig å oppdage, men når den når grunt vann, bremses den opp og vokser kraftig i høyde. Tsunamien i Indiahavet i 2004 er et eksempel på hvordan slike hendelser kan føre til enorme ødeleggelser og tap av menneskeliv, særlig i områder med tett bosetning og dårlig varsling.

Demografi er læren om befolkningen og hvordan den endrer seg over tid. Vi ser på størrelsen på befolkningen, hvordan den er sammensatt, og hvordan faktorer som fødselstall, dødelighet og migrasjon påvirker befolkningsutviklingen.

Fødselstallene påvirkes blant annet av økonomiske forhold, utdanningsnivå og tilgang til prevensjon. I fattige land er fruktbarheten ofte høy, blant annet fordi barn kan bidra økonomisk og fungere som en form for sosial sikkerhet. I rikere land er fødselstallene som regel lavere, blant annet fordi kvinner tar høyere utdanning, deltar mer i arbeidslivet og får barn senere.

Dødeligheten påvirkes av levekår, helsetilbud, ernæring og tilgang til rent vann. Når helsetjenester og hygiene forbedres, faller dødeligheten, særlig blant barn. Dette kan føre til rask befolkningsvekst dersom fødselstallene forblir høye.

Befolkningsutviklingen er et resultat av forholdet mellom fødselstall, dødelighet og migrasjon. Når dødeligheten synker før fødselstallene faller, øker befolkningen raskt. På sikt kan lav fruktbarhet føre til aldrende befolkning og befolkningsnedgang, slik vi ser i mange europeiske land i dag.

Den demografiske overgangen er en modell som forklarer hvordan fødsels- og dødsrater endrer seg etter hvert som et land utvikler seg økonomisk og sosialt. Modellen består vanligvis av fire eller fem faser.

I fase 1 er både fødselstall og dødelighet høye, og befolkningsveksten er lav. I fase 2 faller dødeligheten raskt på grunn av bedre helse, hygiene og mattilgang, mens fødselstallene forblir høye. Dette fører til sterk befolkningsvekst. I fase 3 begynner fødselstallene å falle, blant annet på grunn av økt utdanning, urbanisering og tilgang til prevensjon. I fase 4 er både fødsels- og dødsrater lave, og befolkningen stabiliseres. Noen land har også en fase 5, med svært lav fruktbarhet og befolkningsnedgang.

Befolkningsstrukturen varierer mellom land avhengig av hvilken fase de befinner seg i. Mange afrikanske land har ung befolkning og rask vekst, mens europeiske land ofte har aldrende befolkning og lav eller negativ vekst. Dette påvirker behovet for arbeidskraft, velferdsordninger og økonomisk utvikling.