Tidligere eksamensoppgaver i Matematikk S1

S1 er samfunnsfaglig matematikk, og retter seg mot økonomi, samfunnsfag og statistikk framfor fysikk og teknikk. Hovedtemaene er algebra og likningssystemer, potenser og logaritmer, funksjoner, derivasjon og optimalisering, grenseverdier og kontinuitet, modellering med regresjon, og sannsynlighet med kombinatorikk og sannsynlighetsfordelinger.

Merk at lineær optimering ikke lenger er en del av S1 etter fagfornyelsen. Finner du oppgaver om tillatte områder og optimeringslinjer i eldre bøker eller sett fra før 2022, kan du hoppe over dem. Optimalisering gjøres i dag med derivasjon.

Sammenlignet med R1 er S1 mindre bevistungt og mer anvendt. Der R1 ber deg begrunne en påstand, ber S1 deg tolke en modell: hva betyr stigningstallet i en kostnadsfunksjon, hvor ligger break-even, hva sier regresjonen om sammenhengen mellom to variabler. Det gjør faget mer tilgjengelig, men også lettere å svare overfladisk på.

Sannsynlighet og kombinatorikk hører til S1, ikke R1. Du skal kunne telle kombinasjoner, regne med binomisk og hypergeometrisk fordeling, og vurdere om et utfall er sannsynlig eller ikke. Denne delen har gått igjen i flere nyere sett.

Derivasjon i S1 brukes ofte økonomisk eller praktisk: grensekostnad, grenseinntekt, maksimal fortjeneste, største areal. Sensor gir poeng for at du kobler matematikken til situasjonen. Å finne at f'(x) = 0 ved x = 240 er halve svaret; den andre halvparten er å skrive at fortjenesten er størst når det produseres 240 enheter.

Grenseverdier og kontinuitet er nytt sammenlignet med gamle S1. Du kan for eksempel få en funksjon med delt forskrift, og skal forklare hvorfor den må henge sammen i overgangen.

Modellering med regresjon gjøres i Del 2 med digitale verktøy, og der er dokumentasjonen avgjørende. Oppgi hvilken regresjonstype du valgte og hvorfor, og skriv modellen ut. En graf uten forklaring gir lite uttelling.